Hva er det som gjør at noen arbeidsgivere faktisk lykkes med inkludering?
Det var spørsmålet vi stilte oss da vi inviterte Rune Bråten, rektor ved Follese skole, til A2G. Siden 2018 har han og kollegene bidratt til at 30 av våre deltakere har kommet videre i sine prosesser mot jobb. Ikke nødvendigvis rett ut i fast arbeid – men opp flere trappetrinn. Og det er nettopp det som skiller de som lykkes fra de som ikke gjør det.
– Når folk først har havnet utenfor, er det forbaska vanskelig å komme inn igjen. Det nåløyet irriterer meg.
Historiene er mange. Om mennesker som må bytte navn for å få jobb. Om folk som mister fotfestet etter å ha falt utenfor. Det sier noe viktig: det skal ofte veldig lite til for å havne utenfor – men mye til for å komme inn igjen.
Et sted å starte uten krav om å lykkes perfekt
Follese skole har ikke hatt som mål å ansette mange. Likevel har de hatt stor betydning. To tidligere kandidater jobber der i dag som vikarer. Mange flere har fått noe minst like verdifullt: referanser, erfaring og ikke minst tro på seg selv.
– Det å få mestringsfølelsen tilbake er helt avgjørende.
Dette krever noe. Det koster tid. Det er usikkerhet knyttet til oppfølging og integrering. Du vet ikke alltid hva du får.
Og likevel:
– Vi som organisasjon har tjent godt på å ta imot kandidater.
Ett krav som endrer alt
Follese skole har én regel for alle som er i praksis: De skal delta i lunsjen.
Det høres enkelt ut. Det er det ikke.
Det er her inkluderingen faktisk skjer. Ikke i oppgavene alene, men i fellesskapet. I småpraten. I det å bli sett som en kollega – ikke et prosjekt.
– Vi prøver å ikke snakke jobb. Vi snakker om det alle har til felles.
Det er her relasjoner bygges. Det er her nettverket starter.
Ikke perfekt match, men reell funksjon
Mange arbeidsgivere venter på den “rette” kandidaten. Det er feil strategi.
Spørsmålet er: Hva kan denne personen faktisk gjøre hos oss – nå
– Skal vi ha dem inn, må de ha en funksjon.
På Follese skole kan det være vaktmesteroppgaver. Det gir struktur, erfaring og mestring. Og viktigst: det gir svar.
Raskere avklaring = raskere vei videre
Mange deltakere står fast fordi de ikke vet hva de kan, eller hvor de passer. Praksis gir dem svar raskere.
– Jo tidligere de finner ut hva som er riktig vei, jo raskere kommer de ut i jobb.
Små muligheter gir store konsekvenser
Grete Grimstad, næringslivskontakt i A2G forteller: En deltaker sa etter tre uker i praksis:
“Nå er jeg klar for å gå tilbake i jobb. Det har jeg ikke vært på to år.”
Tre uker.
Det er det som skal til noen ganger.
Den virkelige verdien
For mennesker som har stått utenfor lenge, er utgangspunktet ofte lav selvtillit og null nettverk. Da er forskjellen mellom å få – eller ikke få – en mulighet enorm.
Follese skole har valgt å være en døråpner.
Spørsmålet er ikke om flere arbeidsgivere kan gjøre det samme.
Spørsmålet er hvorfor de ikke allerede gjør det.
